Alfabbète àrabe

Ce tìne probbleme sus 'a visualizzazzione de le carettere, cazze aqquà.
Da Uicchipèdie, 'a 'ngeclopedije lìbbere.


Storie de ll'alfabbète

Medie età d'u bronze XIX sèchele a.C.

Meroitiche III sèchele a.C.
Ogham IV sèchele d.C.
Hangŭl 1443 d.C.
Sillabeche canadese 1840 d.C.
Zhuyin 1913 d.C.

L'alfabbète àrabe jè 'u sisteme de scretture ausate jndr'à lènga arabe.

Pè 'u motive ca cu quiste alfabbète jè scritte 'u Corano, 'u lìbbre sacre de l'Islam, le 'nflusse de l'alfabbète hagghie scè rrète a chidde d'a releggione; cumme resultate, l'alfabbète arabe jè ausate pè 'a scretture de assaje otre lènghe, pure ce jidde non ge sonde appartenènde ad 'a famigghie de le lènghe semitiche: esembie de lènghe ca non ge sonde semitiche scritte cu l'alfabbète arabe sonde 'u persiane, l'urdu e 'u malese. Pè adattarle ad 'a lòre foneteche, l'alfabbète jè state cangiate cu l'aggiunde de otre lettere e simbole.

L'alfabbète se presènde jndre defferende forme calligrafeche, cumme 'u assaje famuse Naskhī, 'u Nastaʿlīq, 'u Thuluth (o Thulth ), 'u cufiche ed otre (vide calligrafije), accussì cumme accade pè le deverse forme pè 'a scretture ed 'a grafije de l'alfabbète latine. A prime viste, quèste forme parène assaje deverse 'mbrà lòre, ma 'a grafije rumane fondamentalmènde 'a stesse.

Template:TOCleft

Pajèsere jndr'à lle quale jè ausate l'alfabbète arabe (jndre 'u verde chiare, le pajèsere ca ô ausane 'nzign'ô a 'nu otre alfabbète)

Template:Alfabbète arabe

Strutture de l'alfabbète arabe[cangecange 'a sorgende]

Machéne pè scrivere Olivetti Lettere 32 pè lènghe arabe

L'alfabbète arabe jè scritte da destre verse mmanghe e jè comboste da 28 lettere de base cchiù 'a ḥamza. Adattamènde d'a lènga scritte pè otre lènghe, cumme 'u persiane, l'osmanlıca, l'urdu onne cchiù lettere. Non ge stonne lettere maiuscole e 'nu esperimènde egiziane pè farle trasè non g'hagghie avùte nisciune seguite. L'uneche stile jè quidde ca jndr'à lle lènghe derivate da 'u latine sarebbe chiamate italiche (corsive). 'Na granna parte de le lettere prevede 'nu legamènde (tranne sèje grafeme), pure quanne stambate.

L'alfabbète arabe jè 'nu abjad 'mbure, (le vocale breve non ge sonde scritte, mendre quèdde luènghe ô sonde) e accussì 'u lettore ha da canoscere 'a lènga pè recostruì le vocale. Jndre ogne mode, jndre quacche edizione d'u Corane o jndre opere didatteche vènene ausate de le signe particulare pè le vocale ('nu trattine sus 'a lettere pè 'a a, une d'abbasce pè 'a i e 'nu signe a ricciole sus pè 'a u; inoltre, jè ausate 'u sukūn ('nu tunne piccele sus 'a lettere) pè l'omissione d'a vocale ed 'a šadda (o tashdīd ) - ca letteralmènde segnefeche "rafforzamènde" pè 'u raddoppiamènde consonandeche. Jndr'à fine de parole, le signe vocaleche vènene scritte raddoppiate pè indecà 'a presenze d'a "nunazione", tipeche de le sostandive 'ndeterminate.

Le nome de le lettere arabe derivane jndre 'na granna parte da chidde de 'na cchiù andìche versione de l'alfabbète semitiche nordoccidendale jndre cui le nome èrene parole de segnefecate combiute jndr'ô lènguagge.

Ce stonne dò tipe de ordenamènde jndr'à ll'alfabbète de le lettere arabe. L'origgenale ordine Abjadī أبجدي se funne sus 'a ll'ordene de le lettere jndre totte le alfabbète derivate da l'alfabbète fenice, 'ngluse 'u nuèstre ABC. L'ordene standard ausate ôsce, comungue, jè l'ordene Hijāʾī هجائي, addò le lettere sonde mise 'nzieme pure seconne 'a lòre forme.

Ordinamènde Abjadī[cangecange 'a sorgende]

Alfabbète arabe

L'ordene speciale abjadī jè quidde origgenarie de l'alfabbète aramaiche da cui quidde arabe pè quiste aspette derive. Stù alfabbète ère comboste de 22 lettere; essenne le lettere de l'alfabbète arabe cchiù numerose (pè 'a precisione 28), le sèje lettere arabe rumanènde sonde iacchiute ad 'a fine.

'A sequenze Abjad cchiù comune jè:

أ ب ج د و ز ح ط ي ك ل م ن س ع ف ص ق ر ش ت ث خ ذ ض ظ غ
ʾ b ǧ d h w z y k l m n s ʿ f q r š t ġ

Quèste jè comunemènde vocalizzate jndre quiste mode:

  • ʾabǧad hawwaz ḥuṭṭī kalaman saʿfaṣ qarašat ṯaḫaḏ ḍaẓaġ.

N'otra vocalizzaziune jè:

  • ʾabuǧadin hawazin ḥuṭiya kalman saʿfaṣ qurišat ṯaḫuḏ ḍaẓuġ

N'otra sequenze abjad, limitate ad 'u Maghreb, jè:

ʾ b ǧ d h w z y k l m n ʿ f q r s t ġ š

ca pòte essere vocalizzate accussì:

  • ʾabuǧadin hawazin ḥuṭiya kalman ṣaʿfaḍ qurisat ṯaḫuḏ ẓaġuš

Presendazione de l'alfabbète[cangecange 'a sorgende]

'A tavele seguende fàce vedè totte le carattere Unicode pè l'arabe, lassanne stà le lettere aggiundive ausate pè otre lènghe; 'a traslitteraziune fornite scè rrète ad 'u standard spannute DIN 31635, cu quacche variande comune (se pòte vedè pure traslitteraziune da l'arabe).

Pè quanne reguarde 'a pronunge, le valore foneteche fornite sonde chidde d'a pronunge "standard" d'a Fusha, accussì cumme jè 'nzegnate jndr'à lle università; l'effettive pronunge pòte cangià assaje 'mbrà 'na varietà e l'otre de arabe.

Lettere fondamendale[cangecange 'a sorgende]

'A scretture arabe jè corsive, e totte le lettere fondamendale onne forme cangiande, a seconne ca sonde scritte cumme grafeme iniziale, mediane o finale, oltre ca isolate quanne 'u grafeme ca se acchie nnande sije de chidde sèje ca non ge volène nisciune legamènde.

Pè compatibilità cu le standard precedende, 'u sisteme Unicode codifeche quèste deverse forme separatamènde, jndre ogne mode quèste forme pòtene essere dedotte da 'u cundete jndre cui se iacchiene, ausanne 'a stesse codifeche. 'A tavele seguènde fàce vedè 'a codifeche cchiù comune, 'n aggiunde a le codifeche combatibbele pè le lòre strutture normalmènde condestuale (Le teste arabe onne da essere codifecate ôsce a die ausanne sule 'a comune codifeche, ma 'a traduziune ha da accussì 'mblecà l'aunione de le carattere pè determinà 'a corrette strutture d'u glife, cu o senze ligation)

Unicode genereche forme condestuale nome traslitteraziune valore foneteche (IPA)
isolate finale mediane iniziale
0627
ا
FE8D
FE8E
ʾalif ʾ / ā varie, 'ngluse [æː]
0628
ب
FE8F
FE90
FE92
FE91
bāʼ b [b]
062A
ت
FE95
FE96
FE98
FE97
tāʼ t [t]
062B
ث
FE99
FE9A
FE9C
FE9B
ṯāʼ [θ]
062C
ج
FE9D
FE9E
FEA0
FE9F
ǧīm ǧ (pure j, g) [ʤ] / [ʒ] / [ɡ]
062D
ح
FEA1
FEA2
FEA4
FEA3
ḥāʾ [ħ]
062E
خ
FEA5
FEA6
FEA8
FEA7
ḫāʾ ḫ (pure kh, x) [x]
062F
د
FEA9
FEAA
dāl d [d]
0630
ذ
FEAB
FEAC
ḏāl ḏ (pure dh, ð) [ð]
0631
ر
FEAD
FEAE
rāʼ r [r]
0632
ز
FEAF
FEB0
zāī z [z]
0633
س
FEB1
FEB2
FEB4
FEB3
sīn s [s]
0634
ش
FEB5
FEB6
FEB8
FEB7
šīn š (pure sh) [ʃ]
0635
ص
FEB9
FEBA
FEBC
FEBB
ṣād [sˁ]
0636
ض
FEBD
FEBE
FEC0
FEBF
ﺿ
ḍād [dˁ]
0637
ط
FEC1
FEC2
FEC4
FEC3
ṭāʼ [tˁ]
0638
ظ
FEC5
FEC6
FEC8
FEC7
ẓāʼ [ðˁ] / [zˁ]
0639
ع
FEC9
FECA
FECC
FECB
ʿayn ʿ [ʕ] / [ʔˁ]
063A
غ
FECD
FECE
FED0
FECF
ġayn ġ (pure gh) [ɣ] / [ʁ]
0641
ف
FED1
FED2
FED4
FED3
f [f]
0642
ق
FED5
FED6
FED8
FED7
qāf q [q]
0643
ك
FED9
FEDA
FEDC
FEDB
kāf k [k]
0644
ل
FEDD
FEDE
FEE0
FEDF
lām l [l], [lˁ] ḷ (sule jndre Allah)
0645
م
FEE1
FEE2
FEE4
FEE3
mīm m [m]
0646
ن
FEE5
FEE6
FEE8
FEE7
nūn n [n]
0647
ه
FEE9
FEEA
FEEC
FEEB
hāʼ h [h]
0648
و
FEED
FEEE
wāw w / ū [w] / [uː]
064A
ي
FEF1
FEF2
FEF4
FEF3
yāʼ y / ī [j] / [iː]

Le lettere a cui non ge se iacchie 'na versiune iniziale o mediane non ge sonde maje cullegate ad 'a lettere successive, pure a le 'nderne de 'na parole. Quanne ad 'a (AR) hamza, le corresponne 'nu sule signe grafeche, piccè non g'ète maje legate né ad 'a lettere ca vènde nnande né ad 'a seguende. Comungue, a vote jè iacchute sus a 'na waw, ya o alif, ca segue le reghele ortografeche consuete.

Lettere modifecate[cangecange 'a sorgende]

Le seguènde non ge sonde lettere in sé, ma cchiù o mène forme ortografeche deverse pè le lettere.

Unicode genereche forme contesduale nome traslitteraziune valore foneteche (IPA)
isolate finale cendrale iniziale
0622
آ
FE81
FE82
ʼalif madda ʼā [ʔæː]
0629
ة
FE93
FE94
tāʼ marbūṭa h o t / h / [ɛ̈], [ɛ̈t]
0649
ى
FEEF
FEF0
ʼalif maqṣūra (arabe)
ā / [ɛ̈]
06CC
ی
FBFC
FBFD
FBFF
ﯿ
FBFE
yeh
(persiane, urdu)
ī / [iː]

Vôsce cullegate[cangecange 'a sorgende]

Otre pruggette[cangecange 'a sorgende]

Collegamende sus a indernette[cangecange 'a sorgende]