Mar Mediterranèe

Da Uicchipèdie, 'a 'ngeclopedije lìbbere.
Disambiguazzione – "Mediterranèe" manne aqquà. Ce ste cirche otre segnefecate, 'ndruche Mediterranèe (disambigue).
Mare Mediterranèe
'U bacine d'u mar Mediterranèe jndre 'na elabborazione da fotografije satellitare. 'N'ìrte a destre 'u bacine d'u Mar Gnure
Parte deOceane Atlandeche
Statère'Ndruche l'elenghe
Coordinate35°N 18°E / 35°N 18°E35; 18
Altitudenem s.l.m.
Dimensioni
Grannèzze2,51 miglione km²
Larijezze3700 km
Profunnetate masseme5.121 m
Profunnetate medie1500 m
Volume3 839 000 km³
Sveluppe costiere46.000 km
Idrografije
Immissarie prengepále'Ndruche l'elenghe
Salinità36,2 - 39‰
Isole'Ndruche l'elenghe

'U mare Mediterranèe (otra grafije ca se pòte ausà: "mar Mediterranèe"; abbreviazione ca putìme acchijà assaje jndr'ô lèngagge comune: "Mediterranèe") jè 'nu mare 'ndercontinendale acchijate 'mbrà Europe, Afriche e Asie. 'A sove grannèzze approssimative jè de 2,51 miglione de km² e tène 'nu sveluppe masseme longhe le parallele de cirche 3700 km. 'A lunghezze totale de le coste suve jè de 46.000 Km, 'a profunnetate medie se iacchije sus a lle 1500 m, mendre quèdde masseme jè de 5.121 m 'nzigne a le coste d'u Peloponnese. 'A salinetate medie se iacchije da 'u 36,2 ad 'u 39‰ [1]. 'A popolazzione ca se iacchije jndr'â lle statère vagnate da le acque sove cunde cchiù o mène 450 miglione de crestiáne [1].

'U Mediterranèe jè collegate ad ovest a l'oceane Atlandeche, attraverse 'ô stritte de Gibilterre. Ad est attraverse 'u mar de Marmara, tramite le Dardanelle e 'u Bosforo, jè collegate ad 'u Mar Gnure. 'U mar de Marmara jè spesse conziderate 'na vanne d'u Mediterranèe, mendre 'u Mar Gnure avène generalmènde conziderate 'nu mare scucchiáte. 'U canale de Suez a sud-est aunisce 'u Mediterranèe ad 'u Mar Russe.

Le maree sonde assaje picche pure a cause d'ô scarse collegamènde cu l'oceane, ca limite 'a masse d'acque comblessive 'mbestite da 'u fenomene.

Le temberature d'u Mediterranèe tènene estreme combrese 'mbrà lle 10 °C e le 32 °C. Generalmènde se scè 'mbrà le 12 °C18 °C jndr'â lle mise 'mbìernale spiccianne cu le 23 °C30 °C jndr'â lle mise estive, a seconne de le vanne.

A l'azione d'u mar Mediterranèe cumme calandrone termeche jè pe' 'na bbuèna vanne dovute 'u clime mediterranèe, generalmènde caratterezzate da 'mbìerne umide ed estate calle e secche. Coltivazione caratteristeche d'a reggione sonde: alie, vite, agrume, e querce da sughere.

Portolane de Diego Homen (1563). Bibblioteche Nazionale, Firenze

'U nome[cangecange 'a sorgende]

Le 'Mbere Romane jndr'ô 120 n.C.

'U termine Mediterranèe avène d'a parole latine Mediterraneus, ca segnefeche 'n'mmienze a le terre. 'U mar Mediterranèe attraverse 'a storie de l'umanetate jè state canosciute cu assaje nome. Le andìche Romane 'ô chiamavane, pe' eembie, "Mare Nostrum", ce segnefeche 'u mare nuèstre (ed effettivamènde 'a conguiste romane hé toccate totte le reggione vagnate da 'u Mediterranèe).

L'arabe: البحر الأبيض المتوسط‎, al-Baḥr al-Abyaḍ al-Mutawassiṭ, ce segnefeche "Mar Vianghe de Mmienze", hé evidendemènde lassate l'ispirazione ad 'a dizione turche de Akdeniz, "Mare Vianghe". Jndr'â lle otre lènghe d'u munne, solitamènde se tène quacche vôte 'nu prestite da 'u latine o da lènghe neolatine (es. 'nglese Mediterranean Sea), e otre vôte, cchiù spesse, 'nu calche da 'u senze de "mare medie, 'n'mmienze (a le terre)" (es. tedesche Mittelmeer, ebraiche Hayam Hatikhon (הַיָּם הַתִּיכוֹן), "'u mare de mmienze", berbere ilel Agrakal, "mare 'mbrà-terre", giapponese Chichūkai (地中海), "mare 'n'mmienze a le terre", albanese deti mesdhe, 'U mare 'n'mmienze alle terre).

Clime[cangecange 'a sorgende]

Pe approfondimende, 'ndruche le vôsce Clime mediterranee e Clime subtropecale.
Vanne d'a Terre ca tènene 'nu clime mediterranee

'U clime de 'na granna vanne de le pajèsere ca se affacciane sus a 'u bacine d'u Mediterranèe jè caratterezzate da estate calle e asciutte cu chiovosetate congendrate jndr'ô periode autunnale e 'mbìernale. Quèste caratteristeche climateche sonde acchijate pure jndre otre vanne d'a Terre e cchiù ssattamènde jndr'â Californie cendre-meridionale, jndr'â Australie occidendale, jndr'ô Sud Afriche e jndr'â vanne cendre settendrionale d'u Cile. Le 'mbluenze de le corrende marine ne fàce addevendà une de le fattore funnamendale p'u fatte ca quèste convogliane acque 'a cui temberature jè cchiù ìrte respette ad 'a latitudene, inoltre 'a vicinanze d'u tropeche permette jndr'â lle periode estive 'a permanenze de masse de arije calle e secche, cumme jndr'â lle clime sub-tropecale.

Innalzamènde d'a temberature[cangecange 'a sorgende]

Alcune studie stimane 'nu innalzamènde medie de le temberature d'u bacine d'u mediterranèe de 6 grade 'mbrà 'u 2070 e 'u 2100. Quèste cangiaminde climateche seconne le modelle climateche ha ddà ccrejà siccitate e estate torride cu assaje riduzione de le precipitazzione jndr'ô 'mbìerne. [2]

Isole prengepále[cangecange 'a sorgende]

Le isole cchiù granne sonde:

Statère affacciate sus a 'u Mediterranee[cangecange 'a sorgende]

Le statère ca se affacciane sus a 'u Mediterranee sonde:

Mare 'nderne[cangecange 'a sorgende]

'U Delte d'u jume Nile.

Curiosetate[cangecange 'a sorgende]

  • Viste le 'mbortanze e le cange culturale, turisteche e commerciale ca stonne 'mbrà lle Pajèsere ca se affacciane sus a 'u mar Mediterranèe (combrese pure le temateche legate ad 'u fenomene d'ô sfruttamènde de l'immigrazione clandestine), 'a Reggione Pugghie hé istituite jndr'ô 2005 l'Assessorate ad 'u Mediterranèe a lle 'nderne d'a proprije strutture de guverne.
  • 'U mare Karagol de Golden Sun jè ispirate ad 'u Mediterranèe.

Note[cangecange 'a sorgende]

  1. 1,0 1,1 Template:Citaweb
  2. Template:Citaweb

Bibbliografije[cangecange 'a sorgende]

  • Angelo Mojetta, Mar Mediterranèe, White Star, 2005, ISBN 88-540-0247-X..
  • Egidio Trainito, Atlande de flore & faune d'u Mediterranèe: guide a ll'ambiende sommerse, Il Castello, 2005, ISBN 88-8039-395-2..
  • Wagner, Horst-Günter, Mittelmeerraum, Geografia, Historia, Economia, Darmstadt 2011, 230 pp. [ISBN 978-3-534-23179-9].

'Ndruche pure[cangecange 'a sorgende]

Otre pruggette[cangecange 'a sorgende]

Collegaminde fore a Uicchipèdie[cangecange 'a sorgende]