Gravine in Pugghie/Barése

Da Uicchipèdie, 'a 'ngeclopedije lìbbere.
Gravine in Pugghie Cazze aqquà pe tornà a 'a versione d'u dialètte tarandine de Gravine in Pugghie
Gravéine in Pugghie
comune tagliàne
Gravéine in Pugghie – Veduta
Gravéine in Pugghie – Veduta
Gravéine in Pugghie – Stemma Gravéine in Pugghie – Bandiera
StateItaglie Itaglie
Reggione  Pùgghie
Provinge  Bare
Coordinate40°49′14″N 16°25′24″E / 40.820556°N 16.423333°E40.820556; 16.423333 (Gravéine in Pugghie)
Altitudine367 m s.l.m.
Superficie381,36 km²
Crestiàne44 015 (2014)
Denzetà115 cr./km²
FraziuneMurgétte, Dolcecànde, Barìsce, U Novànde, Pandanédde
Comune 'nzeccateAltamura, Poggiorsini, Ruvo di Puglia, Spinazzola(BT), Genzano di Lucania (PZ), Grottole (MT), Irsina (MT), Matera
CAP70024
Prefisse080
Codece ISTAT072023
Cod. catastaleE155
Nome javetandegravinesi, graveníse
PatroneSan Michele Arcangelo, San Filippo Neri (copatrono)
Sciurne festive29 settembre
Mappe de localizzazione: Itaglie
Gravéine in Pugghie
Gravéine in Pugghie
Site istituzionale
Itaglie Vè 'ndruche 'u Portale Itaglie

«Grana dat et vina; urbs opulenta Gravina... hortus deliciarum...»

(Federico II d'u Sacro Romane 'Mbere)

Gravéine ('nde o tagliène Gravina in Puglia) ié nu comùne tagliène de 44.015 crestiène. Na parte d'u terretòrie se iacchie jinde o parche de la Murge, l'alte iè a metè tra colléine e mundàgne.

U noùme soue vène de o latíne graba ca segnefechèsce pìscke o pète, ma poùre de o messàpeche grava, sembe pe u stésse segnefèchete.[1][2][3]. Quanne arrevò u Mberatoure Federíche II de la Germanie, peccé vedí quanne iérene granne le térre e ppoùre peccé tenàie nu vosche assé granne ca ioùsce nan ge sté cchiù, decedíe de chiamalle Grana dat et vina, e quinne desce grène e vveíne.[4]

N'alta couse da arrecurdé ié u castìdde, ca s'acchie foure o paíse assénne da na strède chiamète Puzze Patène. U castìdde fu mìse a la ponde de na collíne pe vedé totta Graveíne e ci arrevàine le furastìre pe fé la uérre. Ci aiurddenò de métte le tòfere fu u rré Federíche de la Germànie. Apprìsse o castìdde de Lucère o a la domus de Fògge, ié iùne de le castìdde cchiù mbortànde. Iínde a sta se faciàie aiunésce la Cùrie (chidde ca cumannàine le paiésere de la provinge de Bbère avàine a sscì d'o Rrè pe ffé le cunde do volte all'anne, a Mèsce e a Nuvémbre) e pe scì a sparé le falcunídde ngìle.

Le tírre[cangecange 'a sorgende]

Camme ié u paìse[cangecange 'a sorgende]

Gravéine sté chiandète iìnde a nu vaddòune assé làrie, fatte de nghianète e scennùte. Sessande anne fé, asestàie na vanne chiamète Sande Ggiòrgie: do stàine l'alte gròttere e nu fiòume ca annusciàie l'acque abbasce o céndre; o custe a cusse le pastùre sciaine a pàsce vàcche, vùve e péchere. Inde o 1960, le fravecatùre chiù ricche de Gravéine addumannòrene o Comòune u permésse pe mette u ggeménde o pòste de le gròttere e fé le càsere. Fu ddète adénze assé e doppe cinghe anne iérene totte càsere; le gròttere da tanne fernérene d'asìste.

U vosche Difesa Grande[5][cangecange 'a sorgende]

U vosche dìtte de Difesa Grande se iàcchie a sud-ovest de u comòune, e ddìste cirche seie chelomètre e ttène n'estenziòune de mille e iottecìnde novànde iéttere e ié iiune de le cchiù granne de la Pugghie. Tène de le canèle ca vònne ad est pe le Gravéine e a iovést pe u fiùme Bradène. Stu vosche iié stète sémbe aiiusète da le paiesène ca se sciàine a pegghié la legne. Vène pure aiiusète pe sscì a ppàsce le péchere e le crèpe. La flòure de u vòsche ié assé devérse da zoùne a zoùne: ttène tre ttéipe de fogghie: roverella (Quercus pubescens s.l.), cerro (Quercus cerris L.) e farnetto (Quercus).

U Pulicchie de Gravéine[cangecange 'a sorgende]

La grève de Farauàlle[cangecange 'a sorgende]

Storie[cangecange 'a sorgende]

L'eté preistorèche[cangecange 'a sorgende]

L'eté peucète, grèche e latine[cangecange 'a sorgende]

U medioéve[cangecange 'a sorgende]

Scoùle[cangecange 'a sorgende]

Gravéine tène dò scòule superioure, ca sònde:

  • Licéie "G. Tarantino", pe sti nderizze: u Sciendìfeche, u Tecnològeche, u Linguìsteche, u Clàsseche e u Musechèle
  • l'ITC "Bascelè (Bachelet) - Galilei"

Cultùre[cangecange 'a sorgende]

Le dí de féste[cangecange 'a sorgende]

  • Sandìsseme Crugefísse: la préima deméneche de mèsce o de sciùgne.
  • Sande Andònie: se festeggèsce u trìdece de giugne.
  • San Geséppe: se festeggèsce u deciannòuve de marze, e se fèsce la fanòuve suse a la zouna industriàle.
  • Sanda Lucì: se festeggèsce u trìdece de decémbre, e sckitte sta dì vène apérte la chìse.
  • San Mechèle: se festeggèsce u vendòtte, u vendenòuve e u trénde de settémbre. La stàtue vene pegghiète da la cappédde scunzacrète de Brùne e se fèsce la pregessiòune, ca cumménze d'o corse (Corso Aldo Moro), trèse jinde a chiazza Scàcche (Piazza Scacchi), scénne la ville (Villa Comunale) a la mmérse e po se vé nghiùde inde a la chìse de Sand'Austéine.
  • San Mechèle de le Grùtte: se festeggèsce u iòtte de mèsce.
  • Semèna Sande: pe tradeziòune, se méttene le crúsce soùpe a lle lòggere e se fèsce la pregessiòune d'u quartìre. Ogni chìse fèsce u gìre d'u quartìre sù.
  • Madònne de le Grazie: se festeggèsce u iotte de settémbre.

Cuceíne[cangecange 'a sorgende]

La cucéine[cangecange 'a sorgende]

  • Rùcchele: se mbàste accamme la fecàzze, ma fatte a sfoglie, pe jinde spunzèle (cepòdde), acciùche e iuva pàsse. Ci vù pute mette pure l'alì e la pangétte a pezzìtte.
  • Crapiète: piàtte ca faciàine le poverìdde a le timbe andìche, jé nu mmiscke a mmiscke de verdòure (fèfe, cecòrie, ...)
  • Sckattamegghìre: pène e pemedòure
  • Sasanéddere: se fàscene pe fareíne, zùcchere, mírre cùtte, scórze de marànge, iarùffele e nu mùrse de ciucculète.

Coùse da bbève[cangecange 'a sorgende]

  • Verdèche: mìrre de Gravìne, pe nu guste mìnze frezzandìne e dolce, ca vène da le collìne attùrne o paìse (Alvanìdde, Petramànghe, Pendìne, ...)

Cinème[cangecange 'a sorgende]

Crestìene de o paíeise[cangecange 'a sorgende]

  • Papa Benedetto XIII, poipe d'origgène graveníse e ière de la casète de l'Orseíne.
  • Canio Musacchio, preíme sennacàliste de u Meredioùne.
  • Maria Scardinale, supercéndenarie.
  • Salvatore Fighera, combosetoùre e mmusecíste.
  • Filippo d'Agostino, giornaliste e politeche, dette nu condrebboùte a fe nasce u PCl e fu acceíse ad Hartheim da le Nazzíste. Avi la Medaglia d'argento al valor militare.
  • Arcangelo Scacchi, geòggrefe.
  • Domenico da Gravina, nutère e screttòure de Gravéine.

Libbre[cangecange 'a sorgende]

Note[cangecange 'a sorgende]